Bare kall oss haidykkerne!

Vi kom oss omsider ut fra galehuset. Vi bodde der ni netter og det var vel egentlig ni netter for lenge med tanke paa den mentale helsen. Ihvertfall fant vi oss et hostel ved en strand som virket veldig lovende. Det var et stykke fra sentrum, men for en plass. Vi bodde i et lite hus med tre soverom, vi hadde et, og i det andre bodde det en tysker som nesten aldri var hjemme. Saa med andre ord, vi hadde kjoekken, stue, bad og hage for oss selv. HERLIG! Dagene gikk for det meste til soling paa stranden og i hagen vaar, og noen turer inn til minisentrum.
Etter aa ha bodd der i nesten en uke, dro vi tilbake hvor vi startet. Longstreet. Gaten for backpackerne. Vi sjekket inn paa samme hostel som sist, og fikk et rom ved siden av det vi bodde paa sist og var fornoeyde med det. Helt til varulven kom! Vi har hatt veldig flaks med at vi har ikke maattet dele rom paa noen av hostellene, men alt det gode maa ha en slutt, det er her varulven kommer inn i bildet. En amerikansk dame som var virkelig spesiell! kjempe rar! For det foerste hadde hun str 50 i sko og med den stoerrelsen paa beina kan en bare tenke seg mengden svetteproduksjon. Det luktet virkelig doed og fordervelse hver gang hun tok av skoene. For det andre gikk hun aa la seg kl 18.00 om kvelden og ba oss om aa gaa ut for hun klarte ikke aa sove med lyset paa! Og alle som er erfarne backpackere som oss vet at den uskrevne regelen sier at lyset faar vaere paa til minst kl.23.00. For et menneske. Heldigvis har hun reist naa.

Her kommer historien om haiene.
Etter tre timers soevn ble vi hentet utenfor hostellet kl 05.15 paa natten. Den to timers kjoereturen til startpunktet gikk for det meste til selvlagte hai-vitser som kommende boktitler, Eks. "Fra menneske til hai", "Den merkelige hendelsen med haien den dagen". Kommende flyselskaper; "Hai by sky" og "We take you hai".
Fremme ved startpunkt fikk vi frokost og en kort en kort innfoering i hva vi bega oss ut paa. samt en del papirer vi maatte skrive under som sa noe i denne duren: Godkjenner du at du kan bli spist av en hai, og i tilfelle, vil vi ikke ha noe med det aa gjoere. Det virket jo rettferdig nok saa vi skrev under saa klart. Paa denne dagen hadde skyene lagt seg over oss og ga oss lett regn, som om noen graat paa vaare vegne(?!). Det var veldig store boelger i haihavet, og det skapte litt problemer i magene. Spesielt for Malin som maatte kaste seg over kanten paa baaten og toemme fordoeyelsessystemet to ganger!! Etter at vi hadde ankret midt utpaa havet, skulle guiden ha en liten tale, men alle lukket oerene og rettet fokus mot haien som dukket opp bare 15 min etter vi ankom. Saa kult!!! Det var en visstnok en ungdom-hai paa ca 3 meter. Den saa akkurat ut slik som haier ser ut, saa det var vi glad for. Etter aa ha spydd litt og glidd inn i vaatdraktene var det paa tide aa leke med haien. Saa vi kastet oss oppi buret med dykkermaskene paa. De kastet ut et fiskehode paa stoerrelse med en ganske stor fotball, og der kom haien rett i mot oss med munnen paa vidt gap!!! Herlig! Inni buret var det en liten stang, naermere staaltraad som vi skulle holde oss fast i, men den klarte jo Malin og Marte aa oedelegge. Dermed var det veldig vanskelig aa holde seg fast, ihvertfall for Marte saa hun floet paa villstyr rundt omkring i buret. Det var virkelig helt fantastisk aa se haiene paa naert hold. Og fristelsen for aa ta paa de var veldig stor. Uten tvil en av de beste opplevelsene vi har hatt vi vaare 20 aar gamle liv (19 for Malin sin del, minner om bursdagen som er rett rundt hjoernet, naermere bestemt 9.mai).
Etter aa ha vaert paa havet i ca 4 timer, dro vi tilbake til "klubbhuset" deres og saa paa filmen som var blitt filmet i loepet av dagen. Den var jo latterlig daarlig, men vi kjoepte den saa klart! Vi fikk noe som skulle ligne lasagne til lunsj, saa det var bra. Deretter bar det tilbake til hostellet og varulven (som har faatt navnet fordi hun sover naar det er sollys og staar opp midt paa natten), og for en gangs skyld var det vi som stupte i seng kl 17.00, for saa aa leve livet videre paa natters tid.

Saa, neste viktige ting. Vi kommer oss ikke hjem. Tusen takk Island! Vi skal fly fra cape town i morgen (soendag 18.april) og forhaapetligvis saa har smaasteinene roet seg slik at vi kan komme oss hjem, for vi har virkelig ingen penger igjen naa. Oppdatering og avslutning kommer i morgen.

Hade!