3 neshorn paa tur!

Onsdag forrige uke dro vi til Cape Town. Etter aa ha sjekket inn paa hostellet, spist middag og spilt litt kort, dro vi til flyplassen for aa hente Marte Wold! Vi kjoepte en ballong og i fnise-humoer stod vi og ventet. Reaksjonene vaare ble som forventet, vi lo og roedmet og visste ikke hva vi skulle snakke om i ca 3 min, og deretter har det aldri tatt slutt. Vi ler mye!
Etter et par dager i Cape Town som for det meste gikk til snakking og latter, besluttet vi aa dra til et hostell litt lenger vekk i fra byen. Det som tiltrakk oss var et bilde av noen hester, et badebasseng og at det var billig.
For det foerste saa hadde ikke taxi-sjaafoeren hoert om hostellet, og heller ikke de tre andre personene han stoppet for aa spoerre, saa det foeltes veldig betryggende. Da vi omsider kom frem stod vi der alle tre me sekkene paa ryggen og saa paa en byggning som saa ut som en forlatt fabrikk. Det var ingen resepsjon aa se, eller inngang for den saks skyld, ingen hester eller badebasseng, men vi moette paa to menn som ba oss sette fra oss sekkene og sette oss ned, mens de skulle finne ut av hvordan de skulle gjoere det, for de hadde nemlig ikke mottatt noen reservasjon, det foeltes ogsaa betryggende. Etter langt om lenge og lenge om langt, ble vi vist til rommet vaart. Et 4-manns-rom. Det foerste vi sa til hverandre var at dette minner om et mentalsykehus. Etter aa ha lukket og laast doeren, satt vi der og luftet vaare tanker. Vi var veldig skeptiske! Og etter hvert som humoren overvant frykten begynte vi aa gjoere narr av det hele. Det har foert til at vi naa er litt tullete i hodene vaare og har ogsaa skapt en fantasihund som vi har med oss overalt. Den laa paa rommet naar vi kom.
Paa kvelden satt vi oss i oppholdsrommet, og paa den tiden hadde vi lagt merke til at vi var de eneste gjestene paa hele hostellet, (og en annen vikitg opplysning, vi hadde allerede betalt for aa bo der en uke) saa vi tenkte aa konsumere litt beroligende voksendrikk. Da kom vi i snakk me en danske som ogsaa jobbet der. Og det han hadde aa fortelle var at byggningen tidligere var et mentalsykehus!!!!!!!!! Vi lo og lo og lo!! Men det foeltes litt skremmende fordi vi visste det paa forhaand, som fikk oss til aa tenke paa om det var en grunn til at akkurat vi kan foele slike ting. Etter dette har vi faatt hoere mange historier av han som startet hostellet, og det er et par tidligere pasienter som gaar igjen i byggningen. Og dermed ble det konsumert enda litt mer beroligende voksendrikker.
Vi gikk ogsaa en liten tur rundt i omraade og da oppdaget vi plutselig hvor det nye galehuset ligger, rett ved siden av. Saa koselig. De ropte og skreik til oss, armer og bein ut av vinduet. Vi nikket hoeflig og gikk fint og rolig tilbake til rommet og laaste doeren. Saa her skal vi vaere i en uke. Ironien er at vi har aldri foelt oss mer hjemme......
Bortsett i fra det, har vi i dag vaert paa Robben Island og sett Nelson Mandelas fengselcelle. Det var en veldig innholdsrik tur for en billig penger. Smaa seter paa bussen og en guide med daarlige vitser var litt negativt.
I morgen skal vi dra paa en kano-tur og se paa pingviner. Det er han som driver hostellet som skal ta oss med, og han er visstnok et ekte naturmenneske som er foedt i bushen. Saa vi lurer veldig paa hva han mener med en liten padle-tur. I hvertfall saa var denne mannen han som oppfant hai-dykking i bur, og har vaert mye paa Discovery Channels tv-skjerm. Saa vi skal naa ned i et bur paa havet, og se hvithaien i oeyet. Det blir fredagens aktivitet. Tenk paa oss paa fredag, selvom det er fullstendig trygt aa dykke saa lenge man er i bur.....(?)

Vi ler mer og mer hver dag og blir mer og mer gal hver dag! ho ho!

Hilsen pasient 1, pasient 2 og passient 3